Tormod Lindgren: Åreknyting og nevrosemaling

Tormod Lindgren.

Åreknyting og Nevrosemaling. Tormod Lindgren.

Kampen Visningsrom 23.januar kl.18.00

Installasjonen som presenteres på Kampen Visningsrom består av et scenemaleri utarbeidet til en forestilling  med Grusomhetens teater, Fjeldfuglen – en urpremiære på en tekst av Ibsen. Denne teksten som aldri ble fullført skulle siden videreutvikles til Ibsens kanskje mest kjente verk Peer Gynt. Ved å flytte lerretet fra blackboxen inn i en whitecube, ønsker jeg å sette lys på en gammel og nå lite brukt billedkunsttradisjon. Et scenemaleri tjente en funksjon, bekreftet og  illustrerte et miljø med skuespillerne i forgrunnen. Til sammen dannet scenebildet en illusjon. Lerretet jeg her viser beveger seg i yttergrensene av hva et scenemaleri var. For det første viser jeg baksiden av lerretet. Det er halvveis oppråtnet etter å ha gjennomgått en «hæstekur» utendørs på taket av «de uhelbredeliges hospital» i Ivry (Paris). Det gamle vaskeriet på det geriatriske / psykiatriske sykehuset var i perioden mitt atelier. Motivet, et grovt utformet landskap er nesten visket ut. Strekene blir mer som spor etter en rastløs arbeidsperiode, samt mange reiser.  I tillegg er lerretet bakbelyst og man ser dermed skyggene av et motiv på baksiden.

Om scenografifaget

Scenografer har et vidt arbeidsfelt, og bruker en rekke felles virkemidler med billedkunstnere. Men i motsetning til billedkunsten hvor verket ofte er et konstant, autonomt objekt til for estetisk nytelse, refleksjon, kontemplasjon produserer scenografer arbeider som inngår i en større grad av interaksjon med andre kunstuttrykk og publikum.

Scenografifaget er i stor utvikling. Teaterkunstnere søker seg ut av teatersalene. Arenaene, oppgavene og arbeidsmåtene blir stadig mer varierte. Paralellt søker kunstnere i «autonome» kunstdisipliner/sjangre seg mot kollektive arbeids-prosesser, mot mer sosiale arenaer, og mot et annet og mer interaktivt publikum. Billedkunstnere stiller stadig ut installasjoner som egentlig er scenografier, men uten skuespillere, dramaturgi og tekst.

-Tormod Lindgren