Einar Dahl er utnevnt til æresmedlem i Norske Scenografer i Creo, for sin store innsats for det digitale arkivet Sceneweb.

Han har arbeidet som scenograf, kostymedesigner, regissør og dramatiker. Han startet karrieren sin på Nationaltheateret, hvor han blant annet assisterte og samarbeidet med Per Scwab og Guy Krogh. Han studerte maleri ved Statens Håndverks- og Kunstindustriskole. Han fortsatte studiene ved scenografilinjen på Kunstakademiet i Krakow. Her fikk han kontakt og arbeidet med den kjente regissøren og scenografen Konrad Swinarski.

Tilbake i Oslo fikk han fast ansettelse på Riksteateret, og var med på å prege dette teateret kunstnerisk i to decennier, fra 1976 til 1995. Einar Dahl debuterte som regissør i 1988, med Mirandolinas Vertshus på Riksteateret. Han har stått bak 30 forestillinger som regissør og langt over hundre forestillinger som scenograf og kostymedesigner landet rundt. Han har dramatisert og satt opp Amtmannens Døtre av Camilla Collet i 1999, og Erlend Loes NAIV.SUPER, i 2014.

Siden 2014 har Einar gjort en omfattende innsats for det digitale arkivet Sceneweb. Slike arkiv er vår felles hukommelse, og Einar utøver med stort personlig engasjement et viktig arbeid for å arkivere og oppdatere informasjon om våre kunstnergrupper. Hans kunnskap om norsk teater- og dansehistorie er uvurderlig og han viser en storsinnethet, nysgjerrighet og kjærlighet for faget som hans kollegaer setter enormt pris på.

Eirik Djønne er utnevnt til æresmedlem i Norske Scenografer i Creo.

Djønne var advokat for Norske Scenografer fra 1990, til han i 2012 overtok som generalsekretær i Norsk Skuespillerforbund. Han har gitt foreningen og enkeltmedlemmer betydelig bistand gjennom disse årene. Eirik Djønne brenner for scenekunsten, og har en unik forståelse for kunstnernes arbeid og arbeidsvilkår. Jurister som tenker som ham; uselvisk og med en glede for scenekunsten er helt avgjørende for vårt felt. Djønne har denne forståelsen i ryggmargen, og var en enorm ressurs for Norske Scenografer. Han var en inspirator som tok scenekunstnerne på det dypeste alvor, klok og kunnskapsrik, men han kunne også være streng og tydelig. Djønne var viktig i forhandlingene som ledet til opprettelsen av SIK-avtalen i 1994, og han deltok i alle forhandlingsrundene i årene som fulgte. Eirik kjente ordlyden i tariffavtalen SIK-avtalen ut og inn, og hans innsats og engasjement har vært avgjørende for våre medlemmers rettigheter og interesser.

Kari Gravklev er utnevnt til æresmedlem i Norske Scenografer i Creo. Hun er utnevnt for sin store kunstneriske innsats nasjonalt og internasjonalt. Hun har markant og langt kunstnerskap innenfor scenografi og kostymedesign. Arbeidene hennes har vært nyskapende og fundert i solid håndverk som hun behersker til det fulle. De er kjennetegnet ved en analytisk tilnærming til stoffet og et scenografisk uttrykk som ivaretar forholdet mellom kropp og rom.

Kari var med i pionertiden på Hålogaland Teater gjennom 1970-tallet. Teateret hadde en klar politisk agenda og lokal tilknytting ble sterkt betonet. Her fant hun frem til en enkelhet i det kunstneriske utrykket, tilpasset de spartanske forholdene og turneprogrammet ved det nystartede teateret.

Hun ble raskt en etterspurt scenograf og kostymedesigner ved alle institusjonsteatrene i landet og har etter hvert også internasjonalt, i Europa og USA. Fra 1983 var hun fast ansatt ved Det Norske Teateret. Hun har vært en av kunstnerne som mest markant og kontinuerlig har preget denne institusjonen gjennom 40 år. Hun har utviklet en rekke kunstneriske samarbeider over tid med ledende regissører. Gjennom flere hundre arbeider har hun hatt stor spennvidde med kammerspill, opera , dans og musikkteater. Hun huskes også særlig for kostymene til åpnings og avslutningsseremonien under OL på Lillehammer i 1994.

Siden begynnelsen av 2000 tallet har hun utviklet et tydelig og omfattende kunstnerisk samarbeide med regissøren Eirik Stubø, både i Norge og Sverige. Gjennom dette samarbeidet har hun utviklet scenografiske rom som ikke representerer et bestemt sted. Scenerommet er ofte uten eller med få scenografiske elementer. Menneskenes bevegelse og posisjon blir fokusert, i intimt samarbeide med lysdesignen. Denne måten å arbeide med rommet på har hatt påvirkning på nyere generasjoner av regissører og scenografer.

Kari Gravklev har vært nominert til Heddaprisen hele seks ganger. Hun mottok Heddaprisen for beste scenografi og kostymedesign i 2003, for scenografien til Seie-seiarens Song, på Det Norske Teateret.

Hans Petter Harboe er utnevnt til æresmedlem i Norske Scenografer i Creo, for sin fagpolitiske innsats gjennom mange år.

Harboe er utdannet ved Statens Teaterhøgskole, Croydon College of Art & Design i London, samt University of Banff i Canada - der Josef Svoboda var læreren hans. Gjennom hele sitt yrkesliv som scenograf og kostymedesigner arbeidet han som frilanser, og han har gjort oppdrag for bortimot de fleste norske teatre. Siden 1978 har han gjort scenografi for over 100 produksjoner ved norske institusjonsteatre, og i Finland og USA. Harboe brenner for sitt fag, for hvordan den visuelle utformingen av scenerom og kostymer er avgjørende for hvordan scenekunsten kommuniserer med sitt publikum.

Harboe var med i styret i Norske Scenografer i mange år og over flere perioder. Han var med både da de første SIK-forhandlingene kom i stand, og da avtalen ble landet første gang i 1994. Her bidro han til det viktige arbeidet med utformingen av selve avtalen, som blant annet omfattet ordningen med honorering for doble oppgaver. Videre satt han i forhandlingsutvalget der arbeidet med å sikre våre rettigheter holdt fram, samt flere perioder i stipendkomiteen for scenografer og kostymedesignere.

Han har i en årrekke stilt opp for kollegaer som har hatt behov for hjelp og støtte. Da spesielt når det har dreid seg om uenigheter omkring SIK-avtalen, en avtale han har kjent ut og inn, og som han har hatt svært stort engasjement for. Harboe har hele tiden vært en man kunne regne med, og dette har blitt satt stor pris på.